Kanskje vet du ikke riktig hva du skal gjøre med deg selv akkurat nå. Du våkner om morgenen og kjenner med én gang at noe er tungt. Alt trekker seg inn. Du lurer på når det slutter. Eller om det slutter. Hvis den tanken er veldig høylytt akkurat nå: Ring 116 123 akkurat nå. Den er der for akkurat det øyeblikket.

Det er da det kan hjelpe å forstå hva som faktisk skjer.

En livskrise er ikke et tegn på svakhet. Det er en unntakssituasjon som oppstår når livet plutselig krever mer enn du kan gi akkurat nå. Et tap. En beslutning som ikke kan utsettes lenger. En omveltning som har snudd alt. Noen ganger er det også den langsomme opphopingen av for mye.

Det har et forløp

Det vi vet om livskriser: De kommer, og de går. Det gjelder for mange livskriser. Vedvarende tyngde, eller situasjoner der sikkerheten din er truet, trenger mer enn tid. Det høres enkelt ut, men kjennes ikke slik innenfra. Når du er midt i det, ser du ikke noen utvei. Det er ikke svakhet. Det er krisens natur.

Og likevel: Det finnes et forløp.

I begynnelsen er det ofte det uforståelige. Alt raser på én gang, eller det ser slik ut. Tankene går i ring. Kroppen reagerer. Noen sover ikke, andre nesten ikke noe annet. Følelsen er at ingenting er som det var, og slik det var kan man ikke vende tilbake til. Det er ikke en feil. Det er kroppen som slår alarm.

Så kommer en fase som kjennes som søken. Hva nå? Hvor begynner jeg? Finne fotfeste. Et sted å stå. Det er krevende. Men det viser også noe: En del av deg søker fortsatt. Vil fortsatt.

Til slutt begynner noe å sette seg. Ikke fordi problemet er borte. Men fordi litt orientering kommer tilbake. Korte øyeblikk der det er lettere. En samtale som gjør godt. En dag som går bedre.

Disse fasene følger aldri ryddig etter hverandre. Noen ganger går det tilbake igjen. Noen ganger varer en fase lenger enn man ønsker. Det hører med. Det endrer ikke at det finnes et forløp.

Det hjelper å vite hvor du er akkurat nå.

Hva du kan gjøre nå

Ikke et stort skritt. Ett lite.

Kjenn etter: Hva har båret deg litt de siste ukene, om enn bare en liten stund? En samtale, et øyeblikk ute, noe som gjorde det litt lettere? Det høres lite ut, og det er det. Men det er ressurser. De er allerede i deg.

Og hvis rotet i hodet blir for mye: Skriv ned det som er vanskelig akkurat nå. Ikke for å finne en løsning. Bare for å få det fra hodet og ned på papir. Noen ganger blir det litt mindre av det.

Noe å ha med seg

Det finnes faser som varer lenger enn man ønsker. Noen ganger kommer tyngden tilbake etter at man trodde man hadde kommet videre. Det er ikke tilbakegang i den forstand at du har feilet. Det hører med.

Og noen ganger rekker det ikke å løse det alene. Ikke fordi du ikke er sterk nok. Noen opplever at det er lettere å sortere tankene i samtale enn alene. Det er ikke et nederlag. Det er erfaring.

Hvis du ønsker et neste skritt

Hvis du ønsker det, kan vi ta en rolig førstesamtale og se sammen hvor du er akkurat nå. Ingen program å jobbe seg gjennom. Ikke noe press. Jeg, Karin Gutenbrunner Byom, psykososial veileder og coach, tar meg tid og lytter først.